Volkswagen Up (2013–2021) elektrisk problemer og feil
e-Up · 15 571 EU-kontroller
EU-kontroll statistikk
e-Up · Kompakt elbilBremsene er en reell svakhet – e-Up stryker oftere enn konkurrentene, spesielt etter 50 000 km.
stryker
snitt i klassen
kontroller
Volkswagen e-Up har vært en populær og rimelig inngang til elbilverden, men EU-kontrollstatistikken avslører et tydelig svakt punkt. Med over 15 500 kontroller i datagrunnlaget ser vi en strykrate på 42,5% – hele 8,9 prosentpoeng over snittet for kompakte elbiler. Det er en merkbar forskjell som primært skyldes ett område: bremsene.
Risikoscoren lander på 36,3 mot klassesnittet på 29,4. Andelen farlige feil er 1,2%, og snittantallet feil per kontroll er 0,87. For en elbil er dette høye tall – de fleste konkurrentene scorer betydelig bedre.
Dette er elbilens akilleshæl i praksis. Regenerativ bremsing betyr at de mekaniske bremsene brukes minimalt, og på e-Up har dette vist seg å gi korrosjon og redusert bremseeffekt i et omfang som overgår andre elbiler i klassen.
Bremser
Bremsetromler, bremseskiver (18.2%) og ytelse - driftsbrems (17.8%) er de vanligste feilene i denne kategorien.
Hjuloppheng og dekk
Fjærer og stabilisator (8.2%) og opphengskuler og foringer (6.3%) er de vanligste feilene i denne kategorien.
Batteridegradring
Det originale 18,7 kWh-batteriet gir kort rekkevidde selv fra nytt. Etter 6–8 år viser mange biler 15–25% kapasitetstap. 2020-modellen med 36,8 kWh klarer seg bedre. Batteribytte er sjelden lønnsomt gitt bilens verdi.
12V-batteri og ladesystem
12V-batteriet tømmes raskt hvis bilen står parkert i kulde. CCS-hurtiglading på pre-2020-modeller er upålitelig og treg (maks 40 kW). Noen eiere rapporterer feilmeldinger under lading som krever omstart av bilen.
Kjente problemer med Volkswagen Up
Basert på eiererfaringer, forum og tilbakekallinger
Bremser dominerer EU-kontrollstatistikken for e-Up — ikke fordi bremsene er dårlige, men fordi regenerativ bremsing gjør at de mekaniske bremsene brukes sjelden og korroderer. Utover dette er det batteriet og ladesystemet eiere bekymrer seg over.
Det tidlige 18,7 kWh-batteriet ga rundt 160 km NEDC-rekkevidde fra nytt, noe som i praksis betyr 100–120 km i norsk klima. Etter 6–8 år med daglig lading har mange eksemplarer tapt 15–25% kapasitet. For en bil som allerede hadde marginal rekkevidde, blir dette merkbart. 2020-modellen med 36,8 kWh-batteri doblet rekkevidden og tåler degradering bedre, men også denne vil tape kapasitet over tid. En ny batteripakke koster mer enn bilen er verdt på bruktmarkedet.
12V-batteriet er en gjennomgående kilde til frustrasjon. Alle elbilens styreenheter holder seg i standby via 12V-systemet, og i sterk kulde kan batteriet tømmes på noen dager uten lading. CCS-hurtiglading fungerer variabelt på eldre modeller — maks hastighet er 40 kW, og ladesesjonen kan avbrytes av feilmeldinger. En smart ladeplan med regelmessig AC-lading hjemme er den beste strategien.
Hva EU-kontrollen avslører
Basert på 15 571 kontroller fra Statens vegvesen
Det som oftest går galt
Bremsetromler og bremseskiver (kode 1.1.14) topper feilstatistikken med 18,2% – nesten hver femte e-Up har dette problemet. Tett bak følger ytelse på driftsbremsen (kode 1.2.1) med 17,8%, noe som betyr at bilen rett og slett ikke bremser godt nok. Disse to feilene henger tett sammen: rustne skiver gir dårlig bremseeffekt.
Fjærer og stabilisator (kode 5.3.1) dukker opp på 8,2% av kontrollene, mens parkeringsbremsen (kode 1.4.2) svikter på 6,7%. Opphengskuler og foringer (kode 5.3.4) runder av med 6,3%. Tre av fem toppfeil er altså bremserelaterte – det er uvanlig mye.
Det er tydelig at bremsesystemet er den store utfordringen. Elbiler generelt har høyere feilrate på bremser enn fossile biler, men e-Up er verre enn de fleste. Trolig spiller det inn at bilen er liten og lett, slik at regenerativ bremsing dekker nesten alt av retardasjonsbehovet, og de mekaniske bremsene nesten aldri brukes.
1. Bremsetromler, bremseskiver
Bremser · Større/farlig feil
2. Ytelse - driftsbrems
Bremser · Større/farlig feil
3. Fjærer og stabilisator
Hjuloppheng og dekk · Større/farlig feil
4. Virkning - parkeringsbrems
Bremser · Større feil
5. Opphengskuler og foringer
Hjuloppheng og dekk · Større/farlig feil
Når begynner problemene?
Allerede ved 0–50 000 km stryker 27,1% av e-Up-ene – det er 7,2 prosentpoeng over snittet for klassen. Bremseproblemer starter altså tidlig. Men det er mellom 50 000 og 100 000 km at situasjonen virkelig forverres: strykraten hopper til 49,3%, hele 17,7 prosentpoeng over snittet. Det er et dramatisk avvik.
Ved 100 000–150 000 km stryker 57,3% av bilene. Mer enn halvparten av e-Up-ene med denne kilometerstanden har altså feil som gir stryk. Gapet til snittet er fortsatt stort – rundt 10 prosentpoeng.
Ved 150 000–200 000 km er strykraten 61,5%, men avviket fra snittet begynner å krympe. Over 200 000 km (kun 20 biler i utvalget) ser e-Up faktisk bedre ut enn snittet, men datamengden er for liten til å konkludere. Hovedbudskapet er klart: bremsene må overvåkes tett, spesielt i 50 000–150 000 km-intervallet.
Spørsmål du bør stille selger
Når ble bremseskiver og bremsetromler sist byttet eller vedlikeholdt? Med 18,2% feilrate er dette den vanligste svakheten.
Har bilen bestått bremseytelsestesten ved siste EU-kontroll? Nesten 18% stryker på denne testen.
Er det gjennomført jevnlig bremsevedlikehold – for eksempel rengjøring og smøring av kalipere – for å motvirke korrosjon fra regenerativ bremsing?
Fungerer parkeringsbremsen som den skal? 6,7% feilrate på parkeringsbremsen er verdt å sjekke.
Hvordan er tilstanden på fjærer og stabilisator? Har bilen vært brukt mye i byen eller på dårlige veier?
Vil du ha spørsmål skreddersydd til én bestemt bil?
Lim inn en Finn-annonse, så lager vi en komplett spørsmålsliste basert på akkurat den bilens kilometerstand, utstyr, historikk og pris.
Hva koster det å fikse?
Bremsene er den store kostnadsposten. Nye bremseskiver og klosser for alle fire hjul koster typisk 5 000–10 000 kroner på e-Up, inkludert arbeid. Har bremsene rustet fast kan det bli dyrere – kaliperoverhaling eller -bytte legger til 3 000–6 000 kroner per aksel.
Fjærer og stabilisator ligger i området 3 000–6 000 kroner per aksel, og opphengskuler koster 2 000–5 000 kroner per side. Totalregningen for en forsømt e-Up kan fort komme opp i 15 000–25 000 kroner. Vår anbefaling er tydelig: krev dokumentasjon på bremsevedlikehold, og få en uavhengig bremsetest før kjøp. Det kan spare deg for dyre overraskelser.
Vurderer du alternativer?
Les mer om bruktbil
EU-kontroll: Hva sjekkes — og hva som IKKE sjekkes
Hvorfor en godkjent EU-kontroll betyr mindre enn du tror
De 10 mest problemfrie bruktbilene i Norge
Basert på 3,5 millioner EU-kontroller fra Statens vegvesen
Mest pålitelige bruktbiler i Norge (2026)
Hvilke merker og modeller holder seg, og hvilke bør du unngå?
Privat vs. forhandler: Fordeler og fallgruver
Dine rettigheter ved kjøp av bruktbil
Datagrunnlag: 15 571 periodiske kjøretøykontroller (PKK) for Volkswagen Up (2013–2021) elektrisk (2013–2021), hentet fra Statens vegvesen. Sist oppdatert februar 2026.